Selbuvotter

Som nevnt i første innlegg har jeg lymfødem etter kreftbehandling. Min venstre hånd er derfor ganske hoven, og betydelig større enn høyre hånd. På grunn av størrelsen kan jeg ikke lenger bruke pene skinnhansker, i alle fall ikke i samme størrelse som tidligere. Denne vinteren fant jeg derfor ut at jeg rett og slett kan lage meg mine egne votter. Med Pippi Langstrømpe-innstilling (les: Det har jeg aldri gjort før, så det kan jeg sikkert) gikk jeg løs på prosjektet med godt mot. Oppskriften ble funnet gratis på nett hos Sandnesgarn. Jeg brukte settpinner nr 3,5 og Trysil Sportsgarn i 100% ull fra Europris, i fargene koksgrå og grønn.
Oppskriften kan lastes ned gratis her.

Jeg synes det er moro å strikke mønster, for da ser man at arbeidet vokser for hver omgang. Som uerfaren strikker, som aldri har strikket en tommelkile eller tommeltott i hele mitt liv, burde jeg nok valgt et mønster der diagrammet for baksiden av votten var tegnet fullt ut. Det ble litt plundrete å få mønsteret til å gå opp på baksiden for en nybegynner. Dette fordi tommeltotten dekket deler av mønsterdiagrammet. Fargekombinasjonen kunne nok med fordel hatt litt større kontraster. Ikke fordi mønsteret er usynlig, men det er ikke alt for framtredende, heller. Å sitte i en halvmørk stue og strikke med disse to fargene viste seg å være nesten umulig for en kvinne i sin beste alder, som ganske snart må bite i gresset og skaffe seg lesebriller.

Ferdigstrikket viste vottene seg å bli i aller største laget, særlig på lengden. De er derfor blitt tovet forsiktig i vaskemaskin (40 grader syntetvask og 800 omdreininger på sentrifuga, sammen med et lite frottéhåndkle) etter at det noe uklare snapchatbildet nedenfor ble tatt. Nå passer de akkurat og er i daglig bruk.