Grytekluter i bomull

Det har lidd enda lenger ut på våren, eksamen nærmer seg enda litt til, og plutselig har jeg vært på siste samling på studiet. Tre av oss «voksenstudentene» var ute og spaserte en tur en ettermiddag, da en av oss (nei, ikke jeg) hadde et ærend på en garnbutikk. Hun skulle nemlig strikke kluter med grisemotiv. Vel hjemme igjen fikk jeg se oppskrift på disse klutene, og ble fristet, jeg også. Mens min medstudent kjøpte garn i griserosa bomull fant jeg ikke det da jeg var ute på impulshandling. Derimot ble det et påskegult bomullsgarn fra Europris. Garnet er Trysilgarn, Cotton medi.
Griseklutene er en gratisoppskrift fra Sandnes, i heftet Tema 27 Interiør, oppskrift nr 13.

Kluten er morsom småstrikk, og det kan godt hende det blir fler. Til nå har jeg bare én. Den ble strikket i enkelt garn på pinne nr 3, og jeg brukte 19 gram garn. Kluten er nok noe tynn til gryteklutbruk, men som vaskeklut er den veldig fin. Neste klut blir antakeligvis strikket med dobbelt garn, kanskje på pinne 3,5.

Den ble nesten like fin på begge sider. Øverste bilde er vrangsiden.

Tresko. Sokkegarn fra Sandnes

Jeg, som skulle være flink student, prioritere fag og slett ikke strikke på en stund, fant plutselig sokkegarn på tilbud på Uldvaren på Lillehammer i mars en gang. 15 kroner per nøste er ingen upris, så jeg kjøpte tre nøster gråmelert garn og satte igang. Bildet under er fra produsentens nettsider.

På innsiden av bandolæret sto det oppskrift på sokker, så jeg fulgte rett og slett den, uten noe mer om og men. Jeg strikket herresokk på pinne nr 3, og størrelsen passer en mann med skostørrelse 46. Til dette sokkeparet brukte jeg litt over 2 nøster.

Garnet er godt å strikke med, men resultatet kjennes på ingen måte mykt og deilig. Tresko er et tradisjonelt sokkegarn i 80% ull og 20% nylon, og jeg tok meg selv i å lure på om de 80 prosentene med ull egentlig var stålull. Utrolig nok ble sokkene fullt brukbare helt uten noen form for etterbehandling.
Jeg spurte de aktive damene i Strikkegruppa på Facebook hvilke erfaringer de hadde med dette garnet, og der fikk jeg et tips om å legge de nystrikkede sokkene i kokende vann og la dem ligge der (helt stille) til vannet var kjølt ned. Nå trengte ikke jeg å prøve dette rådet, men jeg noterer det for å ha det i bakhånd.
Alt i alt: vellykket på alle måter.

Votter med flette

Disse vottene har jeg komponert helt selv. Jeg hadde et ønske om helt enkle votter, uten tommelkile, som kunne strikkes i Drops Lima (eller et hvilket som helst annet ullgarn med samme strikkefasthet, og de er det mange av) og som på toppen av det hele passer meg. Dessuten ville jeg ha med en flette som løper gjennom vrangborden, på samme måte som i den selvkomponerte lua.

Jeg opplever at de fleste votteoppskrifter gir alt for store votter. Jeg strikker litt løst, og små avvik fra strikkefastheten gir store utslag på plagg der nøyaktigheten teller. I tillegg er det ikke å komme fra at mange votteoppskrifter er lange; veldig lange. Vel, jeg er ikke lang, og det er ikke hendene mine heller. Jeg hadde problemer med å finne en helt basic votteoppskrift, så jeg har prøvd meg fram.

Sånn gjorde jeg det: 
Legg opp 48 masker på settpinner str 3. Strikk vrangbord 2r+2vr. Strikk 6 rette masker mellom 2 vrange et sted på vrangborden. Dette blir fletten, og den skal gå midt over håndbaken. Dette må tilpasses når man kommer så langt at man skal lage tommel.

Flett for hver 6. omgang, akkurat som på lua.

Vrangborden strikket jeg i 12 omganger.
Deretter fortsatte jeg med glattstrikk. Jeg beholdt to vrange masker på hver side av fletten for at den skulle tre tydelig fram. Etter 6 omganger glattstrikk fant jeg ut at jeg ville gjøre votten litt videre, så jeg byttet til settpinner nr 3,5. Det ble en naturlig utvidelse.

På glattstrikkomgang nr 16 fordelte jeg maskene slik på pinnene at det ble skifte av pinner i hver side, samt midt på fletten og midt inni votten. (Dette KAN gjøres fra begynnelsen!) På denne omgangen strikket jeg inn en markørtråd til tommel. Jeg valgte å strikke inn tråden over 9 masker. Dette er muligens litt mye, men første vott for meg ble venstre vott, og der har jeg lymfødemhanske, så jeg trenger litt ekstra plass.

På omgang nr 30 etter tommeltråden startet jeg felling. Jeg felte på samme måte som til en selbuvott, og beholdt fletten så lenge som mulig. Da det gjensto 12 masker sydde jeg sammen maskene i toppen.

Deretter satte jeg strikkepinner inn i maskene over og under «tommeltråden» og pirket ut markørtråden. Jeg plukket opp to masker i hver side av tommelen for å unngå hull. Tommelen fikk dermed 22 masker rundt.

Jeg strikket 13 eller 14 omganger på tommelen før jeg startet felling - også her på samme måte som på en selbuvott. Sydde sammen maskene da det gjensto 6 masker i toppen.

Bildet viser, noe uklart, første vott. Her er ikke vott nr 2 påbegynt enda.

Enkel lue med flette

Før forrige jul var jeg på huflidslagets julemarked; en tradisjon jeg liker godt. Der kjøpte jeg et deilig, rustrødt garn i kortreist alpakka. Hun som eide geitene og solgte garnet hadde også strikket noen plagg for salg, blant annet en lue med flette. Hun fortalte meg hvor mange masker hun hadde lagt opp, og da jeg sa at jeg aldri hadde strikket flette før fikk jeg et oppmuntrende svar om at det kom jeg til å få til.

Jeg gikk hjem, la opp 105 masker på pinne nr 3,5 eller 4 (det husker jeg ikke helt) og strikket i veg. Instruksjonsvideo for fletter var lett å finne på nett. 

Lua har ikke oppbrett, kun en vrangbord nederst. Vrangborden går over 12 omganger. Fletten går «gjennom vrangborden», så for å få en vrang maske på hver side av fletten må det være ujevnt antall masker. Jeg fortsatte med en vrang maske ved siden av fletten hele vegen. Ellers trer ikke fletten godt nok fram. Jeg valgte å lage en flette som går over 6 masker, og flettet hver 6. omgang. Ett sted på vrangborden må man dermed strikke 6 rette masker. Jeg startet felling etter ca 14 cm. For å felle av strikket jeg 9 masker + 2 masker sammen, en omgang uten felling, 8 masker + 2 masker sammen, en omgang uten felling osv. Jeg beholdt fletten hele vegen. Da det gjensto 8-9 masker på toppen klippet jeg tråden og trakk den gjennom de gjenværende maskene. 

Lua veier 53 gram og jeg har brukt den veldig mye. Den er varm og luftig (altså ikke vindtett) på en gang. Dermed passer den godt på stille vinterdager hvor det ikke er altfor kaldt, og det er de dagene vi har flest av hos oss. 

I går strikket jeg en tilsvarende lue i restegarn fra Cortina-genseren, denne gangen med 103 masker i opplegget, men ellers få forskjeller.  Fremdeles pinne nr 3,5, bortsett fra i toppen, der jeg gikk ned til settpinner nr 3. 

På den hvite strikket jeg vrangborden med vridd rett + vrang; på den rustrøde brukte jeg vanlig rett + vrang. Jeg synes vridd rett gir penest resultat. 

Den hvite lua veier 52 gram, altså bittelitt mer enn et nøste. 

Den rustrøde er i bruk både til hverdags og på ski.

Her synes fellingen og fletten ganske godt. Jeg liker å ha fletten litt ute på siden. 

Her er den nye, hvite. Den sitter godt, så jeg tror jeg kommer til å bruke den mye.

Cortinagenser med rundfelling - tilbake etter lang tids dvale

Forrige innlegg om UFO-er ble mitt siste på en lang stund. Jeg har strikket bittelitt i mellomtiden, men det har ikke vært store greier, og det finnes lite bildedokumentasjon å dele. Mulig det kommer et innlegg om en selvkomponert lue om litt.

Det er slik med meg og strikking: inspirasjonen og strikkegleden går litt opp og ned. Jeg har prioritert nettsurfing, streaming av filmer og serier, og pensumlesing - omtrent i den rekkefølgen. Men så, en fredag kveld i januar fikk jeg brått lyst til å strikke igjen. Jeg hadde garn hjemme, egentlig innkjøpt til en variant av en setesdalsgenser fra en bok av Arne og Carlos. Den påtenkte genseren er fremdeles veldig pen, og blir muligens strikket en vakker dag, men akkurat nå fikk jeg også lyst på en Cortinagenser. Dale/House of Yarn har omarbeidet oppskriftene noe etter at jeg strikket den blå varianten til Arne. Nå er oppskriftene modernisert til dagens garnutvalg og de har utarbeidet oppskrifter til genser med rundfelling, i flere varianter, tilpasset ulike garntykkelser.
Jeg hadde aldri strikket rundfelling før, og hadde lyst til å forsøke det.

Garnet jeg satt med hjemme var Drops Lima i fargene Oker og Natur. Etter å ha sett på de forskjellige oppskriftene på rundfelt Cortina, valgte jeg den som var tilpasset garnet «Natural Lanolin Wool», da den og Drops Lima har temmelig lik strikkefasthet. Lenke til den oppskriften jeg brukte er her: Cortinagenser - denim

Oppskriften er godt beskrevet og enkel å følge. All felling ble gjort på omganger der man strikker med bare en farge, noe som gjorde det enkelt å ta hensyn til mønsteret. For å være sikker på å felle riktig når man skal felle et antall masker jevnt fordelt over en omgang, har jeg lastet ned en strikkehjelper som app på telefonen. Mer drevne strikkere enn meg trenger sikkert ikke dette, men jeg synes i alle fall det er god hjelp i det lille kalkulatorprogrammet.

Jeg gjorde noen få tilpasninger på genseren, dels etter egen smak og dels etter størrelse:

1. Jeg strikker alle vrangborder med 1 vridd rett + 1 vrang istedenfor 1 rett + 1 vrang. Dette blir etter min mening både penere og mer elastisk. 
2. På ermene gjorde jeg økninger hver ca 1,5 cm (dvs hver 4. omgang) istedenfor hver 2. cm. Dette pga at jeg var redd ermene ville bli for lange, siden jeg strikket genseren i str XL.
3. Av samme grunn startet jeg å strikke mønsteret på ermene da ermet målte 44 cm istedenfor 48 cm, slik oppskriften ville ha meg til å gjøre. Det viste seg å være akkurat passe!
4. Før halsfellingen skulle jeg i følge mønsteret stå igjen med 124 masker. Jeg valgte å felle ned til neste størrelse og sto igjen med 120 masker. Jeg er ikke tjukkere i hodet enn str L 😃
5. Halskanten strikkes med belegg, der brettekanten egentlig skal strikkes som en vrang omgang (der man bretter), før man strikker noen cm glattstrikk som brettes inn og sys fast på vrangen. Jeg valgte å strikke en taggekant, da jeg så for meg at det kunne bli fint. Dette hadde jeg aldri gjort før, men det var veldig enkelt: to masker sammen, ett kast, to masker sammen, ett kast osv osv. Jeg synes det ble en pen halskant. 

Alt i alt er jeg godt fornøyd. Garnet var godt å strikke med og holdt overraskende god kvalitet. Genseren kjennes veldig myk og god, og fargekombinasjonen er akkurat så fin som jeg håpet den skulle være. Jeg brukte 11 (eller var det 12) nøster av hovedfargen og 3 nøster (dvs 2 nøster + bittelitt) av mønsterfargen. Jeg sitter igjen med litt restegarn, som jeg tror skal bli lue, eller kanskje votter, eller kanskje begge deler.

Nesten ferdig genser, der taggekanten i halsen akkurat er strikket og kun resten av belegget gjenstår:

Ferdigstrikket genser pent dandert på stuegulvet.

Fornøyd med resultatet og føler meg riktig fjong på veg til butikken i ny genser. Her synes taggene i halskanten.

UFO-dame

Jeg har gjort det før, og nå har det skjedd igjen. Jeg har fått total strikketørke. Hjemme hos Mamma og Pappa ligger det minst to påbegynte gensere. Den ene omtrent 30 år gammel, og den andre nærmere 25. Sistnevnte er faktisk veldig fin, men den har på mystisk vis krympet, jeg har ikke nok garn igjen, og strikkemønsteret har forsvunnet. Jeg har med andre ord mange unnskyldninger for å ikke gjøre den ferdig.

Etter et år som ivrig strikker, møtte jeg veggen igjen i sommer. Veggen kom i form av en fanagenser med rundfelling str 6 år. Jeg valgte totalt feil garn til dette prosjektet, og arbeidet, som til nå består av bolen og ett enkelt erme, er virkelig ikke pent. Jeg skal la dette være en påminner om at jeg ikke trenger å hamstre alpakka-silke fra Europris hver gang de har salg. Garnet er mykt, glatt, kløfritt og deilig, men egner seg i alle fall ikke til mønsterstrikk med mine strikkeevner.

Jeg pakket ned genseren, tok meg noen uker fri og startet med friskt mot på et par russesokker fra Jorids sokkebok. Sokkene er tiltenkt han som eier det forrige ullsokkeparet jeg ødela... Et sokkepar som fikk seg en litt tøff runde i vaskemaskina, og som gikk fra herresokk str 46 til filttøffel str 35. Mønstrene i Jorids strikkebøker er fine, lettfattelige og morsomme, men etter å ha kommet et stykke ut på foten på sokken, ser jeg med et halvt øye at jeg burde valgt tynnere strikkepinner, for den blir enorm. Jeg har lagt ned mye arbeid i noe som like gjerne kan rekkes opp, for denne sokken kommer ikke til å passe til noen.

Med to slike mislykkede prosjekter på rad ble jeg rett og slett litt motløs, og har hatt strikkepause en stund. Jeg håper inspirasjonen snart kommer tilbake, for egentlig synes jeg det er koselig å strikke, og liker veldig godt å se at ting blir ferdig, at det blir fint og at det blir brukt. Cortinagenseren i forrige innlegg er f.eks blitt en favoritt for eieren.

Og hva har så dette med UFO-er å gjøre? Jo; etter en tids medlemskap i ulike strikkegrupper på nett, har jeg lært at Ufo i strikkeverdenen er forkortelse for uferdig objekt. At man faktisk har satt et navn på fenomenet er en trøst: jeg er beviselig ikke alene om å ryke på en smell av og til.

Cortinagenser

I «alle år» har norske idrettsutøvere profilert Norge og norske strikketradisjoner med ullgensere under vinteridrettsarrangementer. Genserne kommer fra Dale Garn, som har samlet mønstrene til alle OL-genserene de har designet fra 1956 til 2010 i en gratis katalog som kan lastes ned fra nett ved å følge denne lenken. Det er mye fint å velge fra i denne katalogen, og de fleste av mønsterene tar opp elementer fra tradisjonelle norske strikkeplagg. Man finner selburoser, setesdalsborder og mye annet snask. Selv er jeg mest begeistret for de eldste og de nyeste modellene. Jeg er ikke helt moden for å se på strikkemoten 90-tallet med positivt blikk ennå, men plutselig en dag kan det hende jeg har et anfall av nostalgi og tar meg selv i å ønske meg OL-genseren fra Lillehammer i 1994.

Uansett, etter å ha sett meg strikke luer, votter, skjerf, sokker og til slutt en skikkelig lodden genser til meg selv, spurte min kjære meg om jeg ikke kunne tenke meg å strikke en genser til ham, også. Jeg foreslo å strikke OL-genseren fra 1956 til ham. I -56 var OL i Cortina, så genseren kalles derfor bare cortinagenseren. Denne er blitt såpass populær at Dale har laget et særtrykk av bare denne oppskriften, også. Det finnes her.

Jeg strikket genseren i Falk fra Dale. Det er et superwashbehandlet ullgarn, og er ett av de garnene som blir foreslått i oppskriften. Garnet ble bestilt på tilbud hos Garnius i samme farger som oppskriften foreslår: 5563 Mørk blå og 0017 Hvit. Et godt garn å strikke med, men jeg er litt skuffet over at særlig det blå garnet hadde en del uspunnede «klumper» og at begge farger hadde knuter og sammenføyninger på hvert eneste nøste.  Jeg har henvendt meg både til Garnius og Dale om dette, og Garnius hadde også henvendt seg til Dale. Dale har ikke respondert. Bortsett fra akkurat dette, er jeg godt fornøyd. Genseren ble strikket str XXL, og jeg strikket ermene tre cm lengre enn i oppskriften. Den passer mottakeren godt.

Nerden i meg måtte fram med regnearket og regnet ut at genseren har ca 80 000 masker. Jeg har brukt mye tid på den i perioden mars - mai. Jeg er definitivt ikke en hurtigstrikker.

Jeg har strikket på hytta:

Jeg har strikket mens jeg har vært innlagt på sykehus:

Jeg har strikket hjemme i sofaen:

Jeg har laget skrytebilder av hvor langt jeg er kommet og delt på snap:

Til slutt ble jeg ferdig, og etter å ha fått hjelp av Mamma til maskinsøm, klipping og dels innsying av ermer, så kunne han få på seg genseren som det hadde tatt et par drøye måneder å strikke. Se, så fornøyd! 

Den observante leser, i den grad det er noen andre enn jeg selv som leser dette, vil se at med unntak av den store mønsterborden er genseren mistenkelig lik bergmannsgenseren. Med 25 års mellomrom har jeg altså strikket den samme genseren to ganger, kun avbrutt av en hårete raglansgenser i mellom.