Votter med flette

Disse vottene har jeg komponert helt selv. Jeg hadde et ønske om helt enkle votter, uten tommelkile, som kunne strikkes i Drops Lima (eller et hvilket som helst annet ullgarn med samme strikkefasthet, og de er det mange av) og som på toppen av det hele passer meg. Dessuten ville jeg ha med en flette som løper gjennom vrangborden, på samme måte som i den selvkomponerte lua.

Jeg opplever at de fleste votteoppskrifter gir alt for store votter. Jeg strikker litt løst, og små avvik fra strikkefastheten gir store utslag på plagg der nøyaktigheten teller. I tillegg er det ikke å komme fra at mange votteoppskrifter er lange; veldig lange. Vel, jeg er ikke lang, og det er ikke hendene mine heller. Jeg hadde problemer med å finne en helt basic votteoppskrift, så jeg har prøvd meg fram.

Sånn gjorde jeg det: 
Legg opp 48 masker på settpinner str 3. Strikk vrangbord 2r+2vr. Strikk 6 rette masker mellom 2 vrange et sted på vrangborden. Dette blir fletten, og den skal gå midt over håndbaken. Dette må tilpasses når man kommer så langt at man skal lage tommel.

Flett for hver 6. omgang, akkurat som på lua.

Vrangborden strikket jeg i 12 omganger.
Deretter fortsatte jeg med glattstrikk. Jeg beholdt to vrange masker på hver side av fletten for at den skulle tre tydelig fram. Etter 6 omganger glattstrikk fant jeg ut at jeg ville gjøre votten litt videre, så jeg byttet til settpinner nr 3,5. Det ble en naturlig utvidelse.

På glattstrikkomgang nr 16 fordelte jeg maskene slik på pinnene at det ble skifte av pinner i hver side, samt midt på fletten og midt inni votten. (Dette KAN gjøres fra begynnelsen!) På denne omgangen strikket jeg inn en markørtråd til tommel. Jeg valgte å strikke inn tråden over 9 masker. Dette er muligens litt mye, men første vott for meg ble venstre vott, og der har jeg lymfødemhanske, så jeg trenger litt ekstra plass.

På omgang nr 30 etter tommeltråden startet jeg felling. Jeg felte på samme måte som til en selbuvott, og beholdt fletten så lenge som mulig. Da det gjensto 12 masker sydde jeg sammen maskene i toppen.

Deretter satte jeg strikkepinner inn i maskene over og under «tommeltråden» og pirket ut markørtråden. Jeg plukket opp to masker i hver side av tommelen for å unngå hull. Tommelen fikk dermed 22 masker rundt.

Jeg strikket 13 eller 14 omganger på tommelen før jeg startet felling - også her på samme måte som på en selbuvott. Sydde sammen maskene da det gjensto 6 masker i toppen.

Bildet viser, noe uklart, første vott. Her er ikke vott nr 2 påbegynt enda.

Enkel lue med flette

Før forrige jul var jeg på huflidslagets julemarked; en tradisjon jeg liker godt. Der kjøpte jeg et deilig, rustrødt garn i kortreist alpakka. Hun som eide geitene og solgte garnet hadde også strikket noen plagg for salg, blant annet en lue med flette. Hun fortalte meg hvor mange masker hun hadde lagt opp, og da jeg sa at jeg aldri hadde strikket flette før fikk jeg et oppmuntrende svar om at det kom jeg til å få til.

Jeg gikk hjem, la opp 105 masker på pinne nr 3,5 eller 4 (det husker jeg ikke helt) og strikket i veg. Instruksjonsvideo for fletter var lett å finne på nett. 

Lua har ikke oppbrett, kun en vrangbord nederst. Vrangborden går over 12 omganger. Fletten går «gjennom vrangborden», så for å få en vrang maske på hver side av fletten må det være ujevnt antall masker. Jeg fortsatte med en vrang maske ved siden av fletten hele vegen. Ellers trer ikke fletten godt nok fram. Jeg valgte å lage en flette som går over 6 masker, og flettet hver 6. omgang. Ett sted på vrangborden må man dermed strikke 6 rette masker. Jeg startet felling etter ca 14 cm. For å felle av strikket jeg 9 masker + 2 masker sammen, en omgang uten felling, 8 masker + 2 masker sammen, en omgang uten felling osv. Jeg beholdt fletten hele vegen. Da det gjensto 8-9 masker på toppen klippet jeg tråden og trakk den gjennom de gjenværende maskene. 

Lua veier 53 gram og jeg har brukt den veldig mye. Den er varm og luftig (altså ikke vindtett) på en gang. Dermed passer den godt på stille vinterdager hvor det ikke er altfor kaldt, og det er de dagene vi har flest av hos oss. 

I går strikket jeg en tilsvarende lue i restegarn fra Cortina-genseren, denne gangen med 103 masker i opplegget, men ellers få forskjeller.  Fremdeles pinne nr 3,5, bortsett fra i toppen, der jeg gikk ned til settpinner nr 3. 

På den hvite strikket jeg vrangborden med vridd rett + vrang; på den rustrøde brukte jeg vanlig rett + vrang. Jeg synes vridd rett gir penest resultat. 

Den hvite lua veier 52 gram, altså bittelitt mer enn et nøste. 

Den rustrøde er i bruk både til hverdags og på ski.

Her synes fellingen og fletten ganske godt. Jeg liker å ha fletten litt ute på siden. 

Her er den nye, hvite. Den sitter godt, så jeg tror jeg kommer til å bruke den mye.

Vossalue - egenkomponert oppskrift med tradisjonelt mønster

Jeg har lenge ønsket meg en vossakofte. Etter min mening har vossakofta det aller fineste mønsteret av alle kofter. Siden jeg akkurat nå venter i lengsel og smerte på et garn jeg har bestilt til en annen genser, så ville jeg slett ikke gå på et stort kofteprosjekt. Likevel hadde jeg lyst til å forsøke å strikke det fine rutemønsteret med fire ulike motiver for å se om jeg likte å strikke det.
Jeg bestemte meg derfor for å strikke en lue med én mønsterbord fra kofta rundt kanten. At det ble vinterens fjerde lue til meg selv, og femte lue til sammen, får så være. En av luene har dessuten på mystisk vis forsvunnet, trolig forlagt på treningssenteret eller i en butikk.

Opplegg og oppskrift er hentet fra flere ulike lueoppskrifter rundt om, og kan vel kalles en selvkomponert blanding. Diagram for mønsterborden fant jeg i strikkeboken «Norsk strikk - fra tradisjon til mote» (forf. Kari Hestnes 1992, Mortensen forl.), men man kan også finne diagrammet gratis på nett i Dalegarns katalog over OL-gensere. Dale tok nemlig utgangspunkt i mønsteret på kofta da de laget genseren som ble tilegnet OL i Innsbruck i 1964. Katalogen inneholder for øvrig mange fine gensere! ...Samt noen som, om man skal være ærlig, virker temmelig utdaterte. Sistnevnte gjelder for min del alle genserne fra 90-tallet.

Jeg er glad jeg forsøkte mønsterborden på lua, for jeg tror ikke jeg vil orke å strikke en hel kofte med dette mønsteret. Ikke fordi det er veldig vanskelig, men fordi det er lange garnsprang i mønsteret. På 6 av 16 omganger må garnet tvinnes på baksiden av arbeidet, noe jeg ikke liker særlig godt. På denne lua gjør det ikke så mye om det er litt lange sprang, for her dekkes baksiden av belegget. Inni ermene på en kofte, derimot, er det bare irriterende. Bortsett fra akkurat dette, er mønsteret veldig enkelt å strikke, og jeg vurderer faktisk OL-genseren. Jeg synes lua ble ganske fin, og en rask folkeavstemning i heimen viste 100% oppslutning om dette.

Slik gjorde jeg:
Garn: Trysil sportsgarn fra Europris. Natur og koksgrå.
Pinner: rundpinne 40 cm nr 3 og settpinner nr 3

Legg opp 128 masker, eller annet antall som går opp i 16 med naturfarge. Strikk 20 omganger glattstrikk. Strikk deretter en omgang vrang. Dette blir brettekanten, og det lyse skal brettes på innsiden av lua.
Strikk deretter mønsterbord. Etter mønsterborden strikkes lua videre i den koksgrå fargen. Når arbeidet måler 12-13 cm fra brettekanten, sett fire merker jevnt fordelt utover på omgangen. Med 128 masker, blir det merke for hver 32. maske.
Strikk «raglansfelling» slik:
*strikk mot merket. Når det er igjen 3 masker før merket: strikk 2 masker vridd rett sammen. Strikk deretter 2 masker rett (altså en maske på hver side av merket). Strikk 2 masker rett sammen. Fortsett ut omgangen.* Strikk deretter en omgang rett uten felling.
Strikk *-* og vanlig rettstrikking annenhver omgang til sammen fem ganger. Strikk deretter *-* hver omgang. Når det er igjen 16 masker klippes tråden og trekkes gjennom de gjenværende maskene.

Brett inn belegget og sy det fast på innsiden med lange, løse sting.

Alle erfarne strikkere har tydeligvis kjøpt seg utstillingshoder til strikkeluene sine på ebay. Jeg er fremdeles for grønnskolling å regne, så her går det i grønn bakebolle.