Tresko. Sokkegarn fra Sandnes

Jeg, som skulle være flink student, prioritere fag og slett ikke strikke på en stund, fant plutselig sokkegarn på tilbud på Uldvaren på Lillehammer i mars en gang. 15 kroner per nøste er ingen upris, så jeg kjøpte tre nøster gråmelert garn og satte igang. Bildet under er fra produsentens nettsider.

På innsiden av bandolæret sto det oppskrift på sokker, så jeg fulgte rett og slett den, uten noe mer om og men. Jeg strikket herresokk på pinne nr 3, og størrelsen passer en mann med skostørrelse 46. Til dette sokkeparet brukte jeg litt over 2 nøster.

Garnet er godt å strikke med, men resultatet kjennes på ingen måte mykt og deilig. Tresko er et tradisjonelt sokkegarn i 80% ull og 20% nylon, og jeg tok meg selv i å lure på om de 80 prosentene med ull egentlig var stålull. Utrolig nok ble sokkene fullt brukbare helt uten noen form for etterbehandling.
Jeg spurte de aktive damene i Strikkegruppa på Facebook hvilke erfaringer de hadde med dette garnet, og der fikk jeg et tips om å legge de nystrikkede sokkene i kokende vann og la dem ligge der (helt stille) til vannet var kjølt ned. Nå trengte ikke jeg å prøve dette rådet, men jeg noterer det for å ha det i bakhånd.
Alt i alt: vellykket på alle måter.

Enda flere russesokker

Siden min kjære har to par russesokker som jeg har strikket, og jeg selv bare har ett, ble mitt neste prosjekt etter den utfordrende votten et par til med disse gode sokkene. Nå må jeg snart lære meg «normal» hæl- og tåfelling, for nå tror jeg denne oppskriften bør få pause en liten stund. Jeg har klart meg nesten uten diagrammet under strikkeprosessen. 

Garnet er koksgrått Trysil sportsgarn og rosa Superwashgarn fra Europris. Spent på hvordan kombinasjonen mellom to ulike ullgarn med ulike vaskeegenskaper blir når det har gått litt tid.

Russesokker

Da jeg begynte å strikke igjen sommeren 2016, var jeg sikker på at jeg ikke hadde strikket på nesten 25 år. Helt sant var det ikke, men jeg løy ikke med vilje. For sånn om lag 15 år siden begikk jeg et par sokker som jeg siden har fortrengt. De var fine, men dessverre alt for store. Faktisk så store at den damemodellen jeg hadde strikket passet utmerket til mannen i mitt liv; en person med skonummer 46.  Jeg hadde veldig lyst på slike sokker selv, og jeg kunne huske at hæl og tå var av overkommelig vanskelighetsgrad for en nybegynner uten noen «mentor» i nærheten. Mønsteret hadde jeg mistet, men Husfliden på Lillehammer framskaffet et nytt for meg, uten krav til garnkjøp. Det skal sies at jeg gikk til innkjøp av settpinner str 3, i kul farge som sto i stil med garnet, så de tjente da ørlitegrann mer på meg den dagen enn de 30 kronene oppskriften kostet. Oppskriften heter for øvrig R-564 Russesokker, og kommer fra Raumagarn. I oppskriftsheftet er det diagram for sokker i fire ulike størrelser, samt lue i to størrelser.
Dette har blitt en favorittoppskrift for meg, og jeg har til nå strikket fire par, hvis vi regner med det første paret fra 15 år tilbake.

De er store i størrelsen, så med skonummer 38 har jeg forkortet mønsteret på damesokken noe. Jeg strikket den minste barnesokken (oppgitt str 3-5 år) til en 4 1/2-åring til jul, og de passer nok når barnet blir 7-8 år. Damesokken og barnesokken strikket jeg med pinnenr 3. Siden jeg tidligere hadde strikket en «damesokk» str 46 med pinnenr 3,5, valgte jeg å gjenta dette istedenfor å bruke oppskriften til herresokk. Det ble vellykket denne gangen, også.

Dette er barnesokken som er strikket etter mønsteret til str 3-5 år.

Damesokken ble strikket i samme fargekombinasjon som selbuvottene. Modellen er forkortet noen omganger sammenliknet med oppskriften.

Denne ble visst aldri fotografert i ferdig utgave. Herresokk strikket etter diagrammet til damesokk, men med en halv pinnestørrelse større pinner. Selv i str 46 måtte også denne sokken strikkes noen omganger kortere enn opprinnelig mønster.