Votter med flette

Disse vottene har jeg komponert helt selv. Jeg hadde et ønske om helt enkle votter, uten tommelkile, som kunne strikkes i Drops Lima (eller et hvilket som helst annet ullgarn med samme strikkefasthet, og de er det mange av) og som på toppen av det hele passer meg. Dessuten ville jeg ha med en flette som løper gjennom vrangborden, på samme måte som i den selvkomponerte lua.

Jeg opplever at de fleste votteoppskrifter gir alt for store votter. Jeg strikker litt løst, og små avvik fra strikkefastheten gir store utslag på plagg der nøyaktigheten teller. I tillegg er det ikke å komme fra at mange votteoppskrifter er lange; veldig lange. Vel, jeg er ikke lang, og det er ikke hendene mine heller. Jeg hadde problemer med å finne en helt basic votteoppskrift, så jeg har prøvd meg fram.

Sånn gjorde jeg det: 
Legg opp 48 masker på settpinner str 3. Strikk vrangbord 2r+2vr. Strikk 6 rette masker mellom 2 vrange et sted på vrangborden. Dette blir fletten, og den skal gå midt over håndbaken. Dette må tilpasses når man kommer så langt at man skal lage tommel.

Flett for hver 6. omgang, akkurat som på lua.

Vrangborden strikket jeg i 12 omganger.
Deretter fortsatte jeg med glattstrikk. Jeg beholdt to vrange masker på hver side av fletten for at den skulle tre tydelig fram. Etter 6 omganger glattstrikk fant jeg ut at jeg ville gjøre votten litt videre, så jeg byttet til settpinner nr 3,5. Det ble en naturlig utvidelse.

På glattstrikkomgang nr 16 fordelte jeg maskene slik på pinnene at det ble skifte av pinner i hver side, samt midt på fletten og midt inni votten. (Dette KAN gjøres fra begynnelsen!) På denne omgangen strikket jeg inn en markørtråd til tommel. Jeg valgte å strikke inn tråden over 9 masker. Dette er muligens litt mye, men første vott for meg ble venstre vott, og der har jeg lymfødemhanske, så jeg trenger litt ekstra plass.

På omgang nr 30 etter tommeltråden startet jeg felling. Jeg felte på samme måte som til en selbuvott, og beholdt fletten så lenge som mulig. Da det gjensto 12 masker sydde jeg sammen maskene i toppen.

Deretter satte jeg strikkepinner inn i maskene over og under «tommeltråden» og pirket ut markørtråden. Jeg plukket opp to masker i hver side av tommelen for å unngå hull. Tommelen fikk dermed 22 masker rundt.

Jeg strikket 13 eller 14 omganger på tommelen før jeg startet felling - også her på samme måte som på en selbuvott. Sydde sammen maskene da det gjensto 6 masker i toppen.

Bildet viser, noe uklart, første vott. Her er ikke vott nr 2 påbegynt enda.

Moelvvotten - en real utfordring

Da jeg, stolt og kry, viste fram mine første votter (Selbuvottene) på sosiale medier, fikk jeg selvsagt maaaaasseeeee ros for hvor «flink» jeg hadde vært. Mange mener jo at det er av rent og skjært behov for bekreftelse at man legger ut bilder og statuser på nett. Ok, jeg skal gjerne innrømme at jeg liker det, jeg også.

Noe ros kom imidlertid med en artig vri. En tidligere nabo utfordret meg til å strikke en vott fra vårt hjemsted, siden jeg var så glad i mønsterstrikk. Dette vottemønsteret vant en designkonkurranse arrangert av Nordre Ringsaker Husflidslag i 2012, og er designet av Anne Grete Dæhli. Mønsteret er så symboltungt som det er mulig å presse inn på en vott, med en kvernstein (evt kjerre- eller møllehjul) som det sentrale elementet, omkranset av et elveløp, småhus, hjerter, korn og limtrebjelker, samt stedsnavnet på forsiden og årstall på baksiden. Stripene rundt vrangborden illuderer jernbaneskinner. Mønsteret er konsentrasjonskrevende å strikke, da det har få gjentakelser og mindre symmetri enn det meste annet jeg har sett av vottemønster, særlig i de omgangene der man strikker hjulet. Her nytter det ikke å se TV eller skravle uhemmet samtidig som man strikker.

Selve votten endte med å få en temmelig diger herrestørrelse; jeg anslår størrelsen til 11-12, og da strikket jeg i Trysil Sportsgarn med pinnestr 3. Hvis jeg noensinne kommer til å strikke disse igjen, for å lage votter til meg selv, vil det bli med tynnere garn og tynnere pinner.

Her er vottene. De er ikke feilfri, men det var jammen ikke mønsteret jeg strikket dem fra, heller.

Bildet over gir en pekepinn om hvor store disse vottene egentlig blir. Min høyre hånd (som ikke har lymfødem) har hanskestørrelse 7. (Under votten skimtes for øvrig en aldeles fantastisk juleduk som jeg fant på loppemarked en gang. Jeg lurer på om denne bloggen burde omhandle både strikking og funn av brukte skatter.)

Da jeg var ferdig med disse, utfordret samme person meg til å gå på Per Spook-genseren, en flott klassiker fra tidlig 80-tall. Den er fin, veldig fin, men jeg er litt i tvil om jeg tar den nye utfordringen. I alle fall ikke med det aller første, selv om jeg nå har strikket såpass mye småting at jeg føler meg kompetent til å gå på større prosjekter.

Selbuvotter

Som nevnt i første innlegg har jeg lymfødem etter kreftbehandling. Min venstre hånd er derfor ganske hoven, og betydelig større enn høyre hånd. På grunn av størrelsen kan jeg ikke lenger bruke pene skinnhansker, i alle fall ikke i samme størrelse som tidligere. Denne vinteren fant jeg derfor ut at jeg rett og slett kan lage meg mine egne votter. Med Pippi Langstrømpe-innstilling (les: Det har jeg aldri gjort før, så det kan jeg sikkert) gikk jeg løs på prosjektet med godt mot. Oppskriften ble funnet gratis på nett hos Sandnesgarn. Jeg brukte settpinner nr 3,5 og Trysil Sportsgarn i 100% ull fra Europris, i fargene koksgrå og grønn.
Oppskriften kan lastes ned gratis her.

Jeg synes det er moro å strikke mønster, for da ser man at arbeidet vokser for hver omgang. Som uerfaren strikker, som aldri har strikket en tommelkile eller tommeltott i hele mitt liv, burde jeg nok valgt et mønster der diagrammet for baksiden av votten var tegnet fullt ut. Det ble litt plundrete å få mønsteret til å gå opp på baksiden for en nybegynner. Dette fordi tommeltotten dekket deler av mønsterdiagrammet. Fargekombinasjonen kunne nok med fordel hatt litt større kontraster. Ikke fordi mønsteret er usynlig, men det er ikke alt for framtredende, heller. Å sitte i en halvmørk stue og strikke med disse to fargene viste seg å være nesten umulig for en kvinne i sin beste alder, som ganske snart må bite i gresset og skaffe seg lesebriller.

Ferdigstrikket viste vottene seg å bli i aller største laget, særlig på lengden. De er derfor blitt tovet forsiktig i vaskemaskin (40 grader syntetvask og 800 omdreininger på sentrifuga, sammen med et lite frottéhåndkle) etter at det noe uklare snapchatbildet nedenfor ble tatt. Nå passer de akkurat og er i daglig bruk.