Etter et år som ivrig strikker, møtte jeg veggen igjen i sommer. Veggen kom i form av en fanagenser med rundfelling str 6 år. Jeg valgte totalt feil garn til dette prosjektet, og arbeidet, som til nå består av bolen og ett enkelt erme, er virkelig ikke pent. Jeg skal la dette være en påminner om at jeg ikke trenger å hamstre alpakka-silke fra Europris hver gang de har salg. Garnet er mykt, glatt, kløfritt og deilig, men egner seg i alle fall ikke til mønsterstrikk med mine strikkeevner.
Jeg pakket ned genseren, tok meg noen uker fri og startet med friskt mot på et par russesokker fra Jorids sokkebok. Sokkene er tiltenkt han som eier det forrige ullsokkeparet jeg ødela... Et sokkepar som fikk seg en litt tøff runde i vaskemaskina, og som gikk fra herresokk str 46 til filttøffel str 35. Mønstrene i Jorids strikkebøker er fine, lettfattelige og morsomme, men etter å ha kommet et stykke ut på foten på sokken, ser jeg med et halvt øye at jeg burde valgt tynnere strikkepinner, for den blir enorm. Jeg har lagt ned mye arbeid i noe som like gjerne kan rekkes opp, for denne sokken kommer ikke til å passe til noen.
Med to slike mislykkede prosjekter på rad ble jeg rett og slett litt motløs, og har hatt strikkepause en stund. Jeg håper inspirasjonen snart kommer tilbake, for egentlig synes jeg det er koselig å strikke, og liker veldig godt å se at ting blir ferdig, at det blir fint og at det blir brukt. Cortinagenseren i forrige innlegg er f.eks blitt en favoritt for eieren.
Og hva har så dette med UFO-er å gjøre? Jo; etter en tids medlemskap i ulike strikkegrupper på nett, har jeg lært at Ufo i strikkeverdenen er forkortelse for uferdig objekt. At man faktisk har satt et navn på fenomenet er en trøst: jeg er beviselig ikke alene om å ryke på en smell av og til.
