Votter med flette

Disse vottene har jeg komponert helt selv. Jeg hadde et ønske om helt enkle votter, uten tommelkile, som kunne strikkes i Drops Lima (eller et hvilket som helst annet ullgarn med samme strikkefasthet, og de er det mange av) og som på toppen av det hele passer meg. Dessuten ville jeg ha med en flette som løper gjennom vrangborden, på samme måte som i den selvkomponerte lua.

Jeg opplever at de fleste votteoppskrifter gir alt for store votter. Jeg strikker litt løst, og små avvik fra strikkefastheten gir store utslag på plagg der nøyaktigheten teller. I tillegg er det ikke å komme fra at mange votteoppskrifter er lange; veldig lange. Vel, jeg er ikke lang, og det er ikke hendene mine heller. Jeg hadde problemer med å finne en helt basic votteoppskrift, så jeg har prøvd meg fram.

Sånn gjorde jeg det: 
Legg opp 48 masker på settpinner str 3. Strikk vrangbord 2r+2vr. Strikk 6 rette masker mellom 2 vrange et sted på vrangborden. Dette blir fletten, og den skal gå midt over håndbaken. Dette må tilpasses når man kommer så langt at man skal lage tommel.

Flett for hver 6. omgang, akkurat som på lua.

Vrangborden strikket jeg i 12 omganger.
Deretter fortsatte jeg med glattstrikk. Jeg beholdt to vrange masker på hver side av fletten for at den skulle tre tydelig fram. Etter 6 omganger glattstrikk fant jeg ut at jeg ville gjøre votten litt videre, så jeg byttet til settpinner nr 3,5. Det ble en naturlig utvidelse.

På glattstrikkomgang nr 16 fordelte jeg maskene slik på pinnene at det ble skifte av pinner i hver side, samt midt på fletten og midt inni votten. (Dette KAN gjøres fra begynnelsen!) På denne omgangen strikket jeg inn en markørtråd til tommel. Jeg valgte å strikke inn tråden over 9 masker. Dette er muligens litt mye, men første vott for meg ble venstre vott, og der har jeg lymfødemhanske, så jeg trenger litt ekstra plass.

På omgang nr 30 etter tommeltråden startet jeg felling. Jeg felte på samme måte som til en selbuvott, og beholdt fletten så lenge som mulig. Da det gjensto 12 masker sydde jeg sammen maskene i toppen.

Deretter satte jeg strikkepinner inn i maskene over og under «tommeltråden» og pirket ut markørtråden. Jeg plukket opp to masker i hver side av tommelen for å unngå hull. Tommelen fikk dermed 22 masker rundt.

Jeg strikket 13 eller 14 omganger på tommelen før jeg startet felling - også her på samme måte som på en selbuvott. Sydde sammen maskene da det gjensto 6 masker i toppen.

Bildet viser, noe uklart, første vott. Her er ikke vott nr 2 påbegynt enda.

Enkel lue med flette

Før forrige jul var jeg på huflidslagets julemarked; en tradisjon jeg liker godt. Der kjøpte jeg et deilig, rustrødt garn i kortreist alpakka. Hun som eide geitene og solgte garnet hadde også strikket noen plagg for salg, blant annet en lue med flette. Hun fortalte meg hvor mange masker hun hadde lagt opp, og da jeg sa at jeg aldri hadde strikket flette før fikk jeg et oppmuntrende svar om at det kom jeg til å få til.

Jeg gikk hjem, la opp 105 masker på pinne nr 3,5 eller 4 (det husker jeg ikke helt) og strikket i veg. Instruksjonsvideo for fletter var lett å finne på nett. 

Lua har ikke oppbrett, kun en vrangbord nederst. Vrangborden går over 12 omganger. Fletten går «gjennom vrangborden», så for å få en vrang maske på hver side av fletten må det være ujevnt antall masker. Jeg fortsatte med en vrang maske ved siden av fletten hele vegen. Ellers trer ikke fletten godt nok fram. Jeg valgte å lage en flette som går over 6 masker, og flettet hver 6. omgang. Ett sted på vrangborden må man dermed strikke 6 rette masker. Jeg startet felling etter ca 14 cm. For å felle av strikket jeg 9 masker + 2 masker sammen, en omgang uten felling, 8 masker + 2 masker sammen, en omgang uten felling osv. Jeg beholdt fletten hele vegen. Da det gjensto 8-9 masker på toppen klippet jeg tråden og trakk den gjennom de gjenværende maskene. 

Lua veier 53 gram og jeg har brukt den veldig mye. Den er varm og luftig (altså ikke vindtett) på en gang. Dermed passer den godt på stille vinterdager hvor det ikke er altfor kaldt, og det er de dagene vi har flest av hos oss. 

I går strikket jeg en tilsvarende lue i restegarn fra Cortina-genseren, denne gangen med 103 masker i opplegget, men ellers få forskjeller.  Fremdeles pinne nr 3,5, bortsett fra i toppen, der jeg gikk ned til settpinner nr 3. 

På den hvite strikket jeg vrangborden med vridd rett + vrang; på den rustrøde brukte jeg vanlig rett + vrang. Jeg synes vridd rett gir penest resultat. 

Den hvite lua veier 52 gram, altså bittelitt mer enn et nøste. 

Den rustrøde er i bruk både til hverdags og på ski.

Her synes fellingen og fletten ganske godt. Jeg liker å ha fletten litt ute på siden. 

Her er den nye, hvite. Den sitter godt, så jeg tror jeg kommer til å bruke den mye.

Cortinagenser med rundfelling - tilbake etter lang tids dvale

Forrige innlegg om UFO-er ble mitt siste på en lang stund. Jeg har strikket bittelitt i mellomtiden, men det har ikke vært store greier, og det finnes lite bildedokumentasjon å dele. Mulig det kommer et innlegg om en selvkomponert lue om litt.

Det er slik med meg og strikking: inspirasjonen og strikkegleden går litt opp og ned. Jeg har prioritert nettsurfing, streaming av filmer og serier, og pensumlesing - omtrent i den rekkefølgen. Men så, en fredag kveld i januar fikk jeg brått lyst til å strikke igjen. Jeg hadde garn hjemme, egentlig innkjøpt til en variant av en setesdalsgenser fra en bok av Arne og Carlos. Den påtenkte genseren er fremdeles veldig pen, og blir muligens strikket en vakker dag, men akkurat nå fikk jeg også lyst på en Cortinagenser. Dale/House of Yarn har omarbeidet oppskriftene noe etter at jeg strikket den blå varianten til Arne. Nå er oppskriftene modernisert til dagens garnutvalg og de har utarbeidet oppskrifter til genser med rundfelling, i flere varianter, tilpasset ulike garntykkelser.
Jeg hadde aldri strikket rundfelling før, og hadde lyst til å forsøke det.

Garnet jeg satt med hjemme var Drops Lima i fargene Oker og Natur. Etter å ha sett på de forskjellige oppskriftene på rundfelt Cortina, valgte jeg den som var tilpasset garnet «Natural Lanolin Wool», da den og Drops Lima har temmelig lik strikkefasthet. Lenke til den oppskriften jeg brukte er her: Cortinagenser - denim

Oppskriften er godt beskrevet og enkel å følge. All felling ble gjort på omganger der man strikker med bare en farge, noe som gjorde det enkelt å ta hensyn til mønsteret. For å være sikker på å felle riktig når man skal felle et antall masker jevnt fordelt over en omgang, har jeg lastet ned en strikkehjelper som app på telefonen. Mer drevne strikkere enn meg trenger sikkert ikke dette, men jeg synes i alle fall det er god hjelp i det lille kalkulatorprogrammet.

Jeg gjorde noen få tilpasninger på genseren, dels etter egen smak og dels etter størrelse:

1. Jeg strikker alle vrangborder med 1 vridd rett + 1 vrang istedenfor 1 rett + 1 vrang. Dette blir etter min mening både penere og mer elastisk. 
2. På ermene gjorde jeg økninger hver ca 1,5 cm (dvs hver 4. omgang) istedenfor hver 2. cm. Dette pga at jeg var redd ermene ville bli for lange, siden jeg strikket genseren i str XL.
3. Av samme grunn startet jeg å strikke mønsteret på ermene da ermet målte 44 cm istedenfor 48 cm, slik oppskriften ville ha meg til å gjøre. Det viste seg å være akkurat passe!
4. Før halsfellingen skulle jeg i følge mønsteret stå igjen med 124 masker. Jeg valgte å felle ned til neste størrelse og sto igjen med 120 masker. Jeg er ikke tjukkere i hodet enn str L 😃
5. Halskanten strikkes med belegg, der brettekanten egentlig skal strikkes som en vrang omgang (der man bretter), før man strikker noen cm glattstrikk som brettes inn og sys fast på vrangen. Jeg valgte å strikke en taggekant, da jeg så for meg at det kunne bli fint. Dette hadde jeg aldri gjort før, men det var veldig enkelt: to masker sammen, ett kast, to masker sammen, ett kast osv osv. Jeg synes det ble en pen halskant. 

Alt i alt er jeg godt fornøyd. Garnet var godt å strikke med og holdt overraskende god kvalitet. Genseren kjennes veldig myk og god, og fargekombinasjonen er akkurat så fin som jeg håpet den skulle være. Jeg brukte 11 (eller var det 12) nøster av hovedfargen og 3 nøster (dvs 2 nøster + bittelitt) av mønsterfargen. Jeg sitter igjen med litt restegarn, som jeg tror skal bli lue, eller kanskje votter, eller kanskje begge deler.

Nesten ferdig genser, der taggekanten i halsen akkurat er strikket og kun resten av belegget gjenstår:

Ferdigstrikket genser pent dandert på stuegulvet.

Fornøyd med resultatet og føler meg riktig fjong på veg til butikken i ny genser. Her synes taggene i halskanten.